Sardinia

Lange hvite strender, krystallklart vann, nuraghi (kjegleformede tårn fra førhistorisk tid), tombe dei giganti (kjempenes graver), pane carasau (sardiniernes form for flatbrød), Mirto (myrtelikør), dette er bare noe av det som kjennetegner Sardinia. Jeg kjørte på kryss og tvers rundt denne øya med motorsykkel for noen år siden og «mistet pusten» flere ganger, så vakkert var det.

Bratte stup som minner om norske fjorder bortsett fra at du ser utover det åpne hav, slingrete veier innover i landet hvor det er tydelige merker etter steinras, flerrer i jordgrunnen fylt med vann der de ennå ikke har klart å måle dybden. Orgosolo, en liten gjenglemt by i innlandet, midt i Barbagia, hvor de har noen fantastiske murales malt på husveggene.

Murales i Orgosolo

Øyas hovedattraksjon er uten tvil naturen med sine karibiske strender. Det er fantastiske bademuligheter stort sett langs hele kystlinjen med gode dykkermuligheter. Enkelte steder blåser det friskt noe som gjør det attraktivt både for windsurfere og kitere.

Det finnes to enestående matkulturer på denne øya, på den ene siden fisk og sjømat fra havet med den berømte bottarga, på den andre siden kjøtt fra innlandet og da spesielt grillet pattegris som tilberedes på en helt spesiell måte. Den er også kjent for sine oster, spesielt den litt kremete Casu Marzu, også kalt mark-ost på grunn av meierifluelarvene som gir den sin myke konsistens. Dette er sammen med Sicilia et paradis for fridykkere, spesielt for de som ønsker å fiske med harpun. Er du flink kan du fange både murene, grouper, yellowtail m.m. Ekstra stas er det når du kan tilberede fisken direkte ombord og spise den mens du forteller historier fra tidligere jakter der fisken vokser mer og mer for hver gang. Vi var med en venn av oss for et par år siden og fanget en tunfisk på 70 kilo. Bildet over viser at den ikke har vokst med historiefortellingene:)